Lokalbuss 924 Eksingedal – Mo – Ostereidet

Når jeg står på Eksingedalen skule om morgenen, kjennes det alltid som et lite kulturminne—bare trær, fugler og lyden av bremser som sletter natten. Bussen møter oss i fjæresteinene ved Fossetveit, og jeg elsker å slå av en prat med sjåføren om hvordan naturen skifter farge når himmelen treffer fjellene. Hemmelighet? Ta en ekstra dose tid på vegen når været er grønt og kjølig, for da ser du de små bekker som sildrer ved veien og hører navnene på fjellene hviske i motorrommets brumm.

Når vi nærmer oss Bindingsbø, tar jeg alltid en liten avstikker til utsikten ved Lavik. Der står en gammel eik som har sett snø og sommer i tiår, og under treet ligger små minitrær som folk har plantet i minnene sine. Hvis du har med deg en kaffetermos, er det perfekt å sette seg litt i ro og kjenne lukta av havet som strømmer inn fra Litle-Fosnet. Skjult tips: ta en ekstra pause ved Fjellanger kryss og la blikket hvile på skyggefulle ruter av skog som vokter veien hjem.

Når vi passerer Fosssetveit og krysset mot Yksendal, er det som om naturen legger et grovt dukent teppe ned for dagen. Lokalkjennskapet mitt sier: hold øynene åpne etter små skiltinger som peker mot gamle setrer og skysstasjoner langs elva. På vår tur gjennom Eksingedal, er det ikke alltid folka som står ved holdeplassen som er mest interessante—det er landskapet som snakker lavt, og som får meg til å senke stemmen når jeg forteller vennene mine hvor jeg bor.

Ved Lavik vest, tar jeg alltid en liten runde rundt bygningen hvis jeg har tid til overs. Det er her du finner noen av de beste garnene til bålfesten på sommernatten, og jeg har oppdaget at lokale fiskere ofte setter ut sine krokete netter før solen står opp. Hvis du vil ha en autentisk smak, prøv å slå av en prat om fiskehistorier med de som venter på neste tur—de forteller gjerne om små fat som ligger begravet i bodene langs veibanen og om hvilke stekebehov som passer best for dagens fangst.

Når endestasjonen ved Ostereidet nærmer seg, er det som om luften blir litt fyldigere av hav og minner. Jeg anbefaler alltid å gå av litt tidligere og ta en spasertur langs strandkanten før bussen svinger hjemover. Husk: i lokalmiljøet vårt er det de små gewandene—frysepunktet på dagen, lyden av ungdommene som leker ved veien, og lukten av nybakt brød fra den lille butikken ned mot havnen—that gjør reisen. Og hvis du vil ha en virkelig lokal opplevelse, følg med på den lille skilt-tegningen som viser hvor man kan finne den beste utsikten mot vesten—ren natur, rett på nært hold.