Lokalbuss 900 Hatland – Lonevåg – Kvisti – Arna

Jeg hopper på bussen i Hatland og kjenner lukten av nybaktbrød fra bakeriet i nærheten, mens motoren rumler i bakgrunnen. Utsikten smeller fort inn i synet når vi kjører ut gjennom dalen: fjellene står som voktere, og veien slynger seg mellom hus og jordbruksfelt. Jeg tar plass ved vinduet og lar landskapet gli forbi; små gårder med lukkende dører, barn som vinker fra skoleplassen, og en sportsklubb som står klart til å åpne dørene for kvelden. En pause ved Osterøy rådhus gir tid til å puste ut og la tempoet senke seg litt, før vi fortsetter mot neste stoppested og jeg kjenner horisonten åpne seg litt mer i det vi nærmer oss vannet ved Lonevåg.

På vei videre kjenner jeg humøret stige når jeg får syn på båtene som speiler seg i fjorden mellom fjellene, og jeg kjenner den myke brisen som bærer med seg salt og eventyr. Ved Lonevåg terminal står jeg litt og tar inn atmosfæren av små grasspark og nytelsen av å være på reisefot. Vi svinger forbi Dalabekken og inn mellom tettbebygde hus, og jeg merker hvordan reisens rytme setter seg i kroppen: et lett press i skuldrene, et smil som kommer av seg selv når jeg ser mennesker som smiler tilbake, og jeg vet at jeg bare er et stopp unna neste nye øyeblikk av oppdagelse i dette landskapet.