Lokalbuss 631 Tittelsnes

Fra Ulveraker terminal står jeg ofte tidlig opp og hører rolig busslyd i bakgrunnen, klar for dagens små eventyr rundt Tittelsnes. Om morgenen er det ekstra stille ved vegen, og jeg tar en liten omvei ned mot Solås for å se hvordan fergestien mellom skolen og butikken binder lokalsamfunnet sammen. Husk å spare plass til en kopp kaffe ved resepsjonen i Ulveraker, der de alltid har ferskt bakverk som får humøret på topp før jeg hopper på neste stopp.

Når bussen nærmer Einstadbøvoll sør, følger jeg med på fuglekvitteret og tenker at dette er et område der naturen virkelig sitter i ryggmargen. På avsidesiden står gamle eiketrær som har sett generasjoner med elever og båtsmenn gå forbi. Ved avstigning er det ofte små hemmelige stier som fører ned mot enger og små vannspeil – perfekt om ettermiddagen når sola fanger vannskyllene i måkeskrik.

Valestrand skule er midtpointet i området for oss som bor her. Kanskje du møter en lokal butikkholder som forteller om sesongvarer eller en eldre samler som elsker å dele gamle kart. Jeg liker å ta en runde rundt skoleplassen etter leksene og se på aktivitetene som binder barnefamilier sammen på kveldstid. Et lite tips: ved innkjørselen til skolen står et lite tre som bare blomstrer i regnvær; det er et fint bilde mellom bibliotek og kantine.

Ved Solås og Haugskjer er naturen rett utenfor døra og små stier som leder mot vannkanten. Jeg pleier å stikke innom en lokal kafé ved solsiden etter arbeid, der de serverer hjemmelaget vafler og lokale bær– perfekt for å få energi til turen videre ned mot Tittelsnes. Og når du nærmer deg Tittelsnes, pass deg litt for vinden som kan komme plutselig fra sørvest; det er ofte den som bærer lukten av sjø og nyhøstede blåbær inn over gressletta.

Til slutt bretter jeg ut en liten hemmelighet: hvis du tar turen ned til Tittelsnes snuplass like etter solnedgang, kan du høre bølgeskvulp og se båtene som gynger i takt med stedet. Om du har tid, stopp ved et lite gap ved elvebredden og kik litt etter durer og småvik – her er det ofte musikk i luften som minner om gamle dager. Det er steder som dette som gjør at jeg alltid gleder meg til neste bussrute, og jeg føler meg heldig som får bo i et område der hver vei fører til et lite eventyr.