Lokalbuss 61 Bera-Lierbyen skole

Jeg satte meg på bussen tidlig en mandag morgen, litt trøtt men nysgjerrig på de små observasjonene som ofte glipper forbi i byens bråk. Døren lukket seg med et mykt sus, og jeg gled inn i setet som kostet mindre enn kaffekoppen jeg pleier å kjøpe før jobb. Gjennom vinduet kunne jeg følge byens rytme: folk som hastet forbi Bragernes torg, ungdommer med sekker som skvatt mellom trærne langs Erik Børresens alle, og et lite lysglimt av vannspeil ved Losjeplassen. Bussen suste forbi CC Kjøpesenter og inn mot Drammen sykehus Brakerøya, og jeg kjente en ro i transportens vante trygge hetebølge når motoren blåste fint i takt med byen.

På vei mot Lierbyen skole fant jeg små detaljer som ofte går meg forbi i bil: et annerledes murmaleri ved en bussholdeplass, et par som delte en lojal latter mens de gikk av ved Brandtenborggata, og lukten av nybrygget kaffe fra en gatekjøkken som plutselig ble til et sted å møte dagen. Når jeg skrudde meg litt til siden, kunne jeg se banale, men interessante, steder som for eksempel Drammen stasjonens travle utgang og bussholdeplassen ved Brakerøya omfavnet hverandre i en sum av menneskelige små historier. Det var som om selve reisen ga meg en rolig pause fra dagens gjøremål, samtidig som jeg ble minnet om at hvert stopp er et lite kapittel i en større historie.