Lokalbuss 19 Sentrum – Stangnes ferjekai

Jeg står på Sentrum og kjenner den kjappe brisen fra havet mens bussen svinger inn på holdeplassen. Kanskje jeg kjenner litt på forventningen før jeg stiger ombord, for hver tur byr på små, velkjente detaljer som gjør reisen tryggere: den tørre lyden av døra som glir igjen, og den varme sitrusduften fra kaffen jeg hadde i hånden før avreise. Underveis passerer vi Torvhågveien og Kanebogen terminal, og jeg legger merke til byens rytme som følger oss i busshjertet mellom husene. Jeg føler meg litt som en tidsreisende i småbyen, hvor hvert stopp bringer meg nærmere ferjehavnen og ventetiden som kommer med fjorden og bølgene utenfor.

Når jeg ironisk nok står igjen ved kraften av motoren og menneskene rundt meg, skjer det en slags rolig samhandling mellom reisende og bussjåføren som gjør reisen spesiell: noen blunker til seg selv mens de planlegger dagen, andre ordner ting i sekken, og jeg lar meg trille videre mot Stangnes ferjekai. På vei mot Harstad Byterminal kjenner jeg lyden av småsnakk og lett regn som trommer mot rutene; og jeg tenker at hvert stopp, som Harstad Byterminal og Eriks gate, legger til en ny bit i den lille historien om dagen min. Når jeg endelig nærmer meg ferjen, blir jeg plutselig mer oppmerksom på detaljer jeg ellers ikke ville lagt merke til—en fugl som sirkler over veiens kant, en vind som bærer signaturene av en vår som er i ferd med å komme.