Lokalbuss 15 Drammen busstasjon – Austad skog

Når jeg står ved busstasjonen i Drammen og hører Lokalbuss 15 suse inn, vet jeg at turen tar deg fra byens kjerne ut mot det grønne området ved Austad skog. Jeg føler alltid et lite stikk av lokal stolthet: denne ruta binder sammen Strøtvet og de små gatene rundt Tord Pedersens gate med skogen like bak. Det er noe riktig og jordnært ved en slik hverdagslig transport som gjør at byen føles mindre stor og mer hjemme.

Når jeg går av ved Strøtvet snuplass og følger stien ned mot Austad skog, pleier jeg å ta en liten runde til fots gjennom blant annet Frydensalstien og Bergstien. Det er her jeg ofte finner de små hemmelighetene – som en lysing mellom trærne eller en stille bæk som følger stien. Lokal kunnskap sier at du alltid bør ha øynene med deg litt før mørket legger seg, for skogen kan by på overraskelser om du tar deg tid til en kort, rolig spasertur.

Tilbake i området rundt Plysjtorget og Bergstien 62 finnes det små, koselige stoppesteder der du kan nyte en kaffe mens du observerer livet i området. Jeg sverger til at dette er en av de få rutene hvor du virkelig får en følelse av å være en del av Drammen i små øyeblikk: et barn som ler ved lekeplassen, en senior som venter tålmodig ved buskanten, og en syklist som kommer susende forbi. Det er slike detaljer som gjør at ruta ikke bare er transport, men en del av hverdagen.

Når jeg står ved Tord Pedersens gate og venter, kjenner jeg på det lokale fellesskapet som ruller forbi i hudfargen av byens livsglede. Jeg går ofte en rask tur innom de små forretningene langs gaten før jeg setter meg ned ved en av de treningsvennlige benkene nær Frydensalstien. Det er her jeg ser hvordan folk bruker tiden klokt mellom skole, arbeid og tur i skogen – og hvordan Lokalbuss 15 er til hjelp for å få alt til å gli litt lettere.

Til slutt vil jeg tipse om noe lokkalt: Hvis du har tid og vær, ta en avstikker ned mot Austad skog etter at du har hoppet av ved Plysjtorget. Det er i små detaljer det ligger mest av byens sjel – lukten av furu, lyden av små bekker og muligheten til å se en rødrev som snuser i kanten av stien. Og husk, om du møter en eldre dame som alltid tar en pause ved Bergstien 62, slå av en prat – de har ofte de beste historiene fra området, og de vil gjerne dele dem som om det var den mest naturlige hverdagen i Drammen.