Lokal bilferje 186 Hansnes – Reinøy (Stakkvik)

Ankomst til havna føltes som å åpne en ny side av naturen i nord. Båten vår skimtet mot horisonten, og motorens rytme førte en lavminkelust til verden rundt oss. Under opstigning og ombordstigning ble det tydelig at det er en enkel men pålitelig løsning for å komme seg mellom øyene, og jeg merket hvordan landskapet nærmest åpnet seg når vi la ut fra kai. Øyene glitrer i vannet, og små båter og fiskebåter suste forbi som vitner om et levd liv langs kysten. Ferske brødskiver fra kystens bageri og kaffekoppen i hånden gjorde reisen komfortabel, og jeg ble litt forelsket i den rolige rytmen som kommer av en lokal ferje som kjenner området så godt.

Etter hvert som vi nærmet oss neste anløp, kunne jeg høre små prat mellom passasjerene og lyden av bølger som kløttet mot skroget. Jeg styrte blikket mot de små fjærene og holmer som stakk opp mellom kyststripene, og jeg fikk følelsen av å være en del av et enkelt, men fullt funksjonelt system hvor hverdagsreiser blir små eventyr. På dekk ble en luft av salt og maritim historia brettet inn i luften, og jeg bemerket hvordan landskapet endret seg sakte fra å være skjermet av skog til å vise åpne sletter og små bosteder som ligger tett inntil vannet. Det var som om reisen ga meg tid til å observere og puste inn nordlandslyset som reflekteres i de stille vannflatene.