Innenriksfly Oslo-Trondheim

Jeg landet i Oslo Lufthavn med forventning i brystet og en nervøs nerverusi at jeg ikke visste helt hva som ventet. Flyet suste opp fra rullebanen og bygget seg opp til en jevn, nesten rytmisk lyd, som om hele verden ble mindre og mer fokusert gjennom vinduets glitrende speil. Gjennom glasset skimtet jeg fjord og by som små brikker i et stort landskap, og jeg la meg til rette mens motorlyden ble en bakgrunnsberetning til mine egne tanker, klare til å høre historiene som Trondheim har å by på.

På veien opplevde jeg et lite kick av spenning når landskapet forandret seg under meg, og jeg fikk et glimt av snødekte fjell og dype daler som utrolig nok ble nærmest taktile i min egen hukommelse. Når plasssettingen ble ferdig, og sikkerhetsbeltene ble kontrollert, føltes det som å hoppe inn i en kort, men intens reise – et fast punkt i hverdagen som minner meg om at jeg snakker med himmelen og møter nye mennesker i flysetene ved siden av meg.