Lokal bilferje 18-335 Nesna- Levang

Jeg står tidlig ved Nesna ferjekai, varme i hendene mens båten glir inn mot havnen. Luften lukter salt og nyslått tang, og jeg klarer å få et glimt av øyene som står som skarpe skygger i horisonten. Om bord er det en rolig stemning, noen kjører turistkameraet frem og tilbake mellom setene, mens vi setter kurs mot landskapet som fortoner seg i små biter av lyse hus og grønne åser som står i skygge under skyene. Når motoren trekker seg inn og fergen kjører forbi vakkert mellom holmer og skjær, kjenner jeg på en deilig, rolig forventning til hva som venter på Levang-siden.

Ved Levang ferjekai møter jeg et lite klyng av hus og en sti som slynger seg mot en kysterte med skjell og små fiskebåter som ligger og speiler seg i vannet. Jeg følger en sti over svabergene og finner en plass der bølgene slo mykt mot steinene, og jeg blir overrasket av en plutselig storm som får hele landskapet til å skinne vått og dramatisk i sølv, før solen titter frem igjen. Opplevelsene på kaia og langs den fredelige kysten er som en stille fortelling; jeg kjenner en lyst til å gå videre, stoppe ved et lite kafébord ved vannkanten og låne øyeblikket som et skjult minne.