Lokalbuss 73 Drammen-Reistad-Lierskogen

Jeg kastet meg på bussen i det grå morgengryet, og følelsen av å trekke inn frisk luft når motoren hadde fått roet seg, ga meg en rar ro før dagen begynte ordentlig. Vi suste forbi Lierskogen sentrum og Ovenstadvegen, og jeg la merke til hvordan landskapet åpnet seg mellom skogkledde bakker og små stier som forsvant inn i fjellheimen. Ved Gartneriet gled dørene litt ut, og lukten av jord og nyklippet gress blandet seg med kaffe- og bakverkduften fra den nærbutikken som sneik seg nærme. Det var noe deilig med en enkel bussreise som minner meg om barndommens lange ferier, når alt jeg måtte velge var hvilken vindusplass som ga mest utsikt.

På turen videre mot Lierskogen, kjente jeg hvordan landskapet skiftet mellom små, rolige boligområder og åpne felt som inviterte til å stoppe og høre fuglene over motorlyden. Det var spennende å observere livet ved Damtjern og langs Damtjernveien, der folk pleide å møte hverandre ved bussholdeplassen etter en lang arbeidsdag. Jeg fikk også et glimt av kjøpesenteret ved Liertoppen, hvor humøret steg mens jeg tenkte på alt jeg kunne gjøre når jeg landet i Lierskogen senere på dagen. Opplevelsen av å reise løfter synet til nye små detaljer—et stenkast av bevegelse og hverdagsmagi—og jeg kjente meg mer til stede i øyeblikket enn jeg hadde forventet.