Nattbuss N4 Kvadraturen-Holte

Jeg står på holdeplassen ved Kvadraturen og kjenner nattlufta bite litt i kinnet mens jeg venter på at bussen skal slippe publikummet inn. Lyset fra lampene speiler seg i farten til andre nattgjengere, og jeg hører byen trekke et åndedrag før den sklir inn i et rolig, nesten hypnotisk tempo. Jeg reiser forbi steder som lar hodet hvile et øyeblikk: første stopper ved Rådhuset og deretter Konturen av Kvadraturen videregående skole, der lyden av dårlige humør og ambisjoner blandes i baksetets småprat.

Undervegs åpner det seg små detaljer jeg ikke la merke til av dagtid: et skinnende rødt skilt ved Lund Torv, en strekning langs Østerveien hvor nattens vind bærer med seg lukter av sjø og nybakst fra kjøkkenet i nabobygget, og en kort sveip forbi Prestebekken som får meg til å føle at jeg er i et kapittel i en bok jeg nettopp begynner. På turen mot Holte blir jeg stadig minnet om nattens magi: at alt stopper opp for et lite øyeblikk når lyset fra gatelyktene treffer vanndråpene på ruta, og jeg må le eller suge luften hardt inn, fordi plutselig føler jeg meg både liten og uendelig i samme åndedrag.