Lokal bilferje 1141 Askvoll-Fure-Værlandet

Jeg står ved kaien og kjenner saltet i luften blande seg med lukten av våtg, mens båten brummer inn mot brygga. Når dieselmotoren starter, blir verden litt mindre, og jeg får en rar, rolig spenning i magen av at vannet glir forbi skroget. Ombord er det et rolig sus av samtaler på flere språk, og jeg følger med på bølgene som slår rundt baugen. Ute i det åpne landskapet møter jeg små øyer som glitrer i sollyset, og jeg kjenner hvordan reisen tar meg videre mot et annet sted, akkurat som et kapittel i en bok som åpner seg sakte. Ved første stopp ved den lille havnen blir jeg bøye meg litt mot brisen og tar et kort bilde av skoddene som står klare som vagtømrer langs landingsplattformen.

På vei videre trekker et mykt, grønt landskap innover mot meg mellom fjorder og små bukter. Jeg setter meg ved vinduet og følger med på at øyene slynger seg forbi som perler på en snor, mens vannet skifter nyanser mellom dyp blått og turkis i et spill av lys. Etter hvert strekker kystlandskapet seg ut i det åpne, og jeg kjenner en frihet som bare skapes av å være på vannet i et landskap som virker nesten for vakkert til å være sant. Når båten legger til ved en ny liten brygge, hører jeg ankermotivet i bakgrunnen, ser små barn leke ved landgangen og kjenner lysten til å fortsette å utforske steder som jeg hittil bare har sett i kart.