Buss FB58 Flybuss Sogndal-Haukåsen

Når jeg står ved Sogndal lufthavn og venter på flybuss, kjenner jeg liksom luften blir litt friskere av fjellene i bakgrunnen. Sett fra holdeplassen ved lufthamna, er det alltid en liten pause før reisen starter, og jeg elsker den korte turen opp mot Haukåsen der landskapet åpner seg. Spesielt i snøvær blir bussturen en slags transe gjennom vinterskogen som ligger tett inntil riksveien.

På Kaupangsenteret pleier jeg å slå av litt ekstra tid for å ta en kaffepause før jeg fortsetter oppover. Det er et naturlig stoppested hvor barna får leke litt mens foreldrene nyter en rykende fersk latte. Jeg pleier å gå en runde i de små butikkene og finne lokale produkter som ost og hjemmebakte kringler – perfekt når jeg skal ha med noe å bite på oppe i bakken.

Vesterland og Sogn folkemuseum er definitivt verdt et lite stopp om du har litt tid mellom bussene. Uteområdet ved museet har alltid noe på gang, og i sommermånedene står det ofte små konserter og åpne visninger. Hvis du går en tur langs rv. 5 etter endt besøk, får du med deg den deilige lukten av den våte skogen og det stille suset fra elva som renner i nærheten.

For meg som ofte tar turen opp til Valeberg og Lemhyttene, er det små hemmeligheter jeg liker å dele. Ikke alle vet at det er mulig å ta en snik-sving inn mot skogstien bak Lemhyttene hvis du ønsker en kort, rolig ettermiddagspromenad og kanskje få tak i en fersk blåbærkringle fra en bærekraftig liten kafé ned mot myrene. Her finner du roen før du klatrer opp mot utsikten.

Når jeg nærmer meg Kjørnes og ser bilene gli ut mot rv. 5 igjen, kan jeg nesten høre fjellene hviske om kommende regn og sol. En liten anbefaling: hold øynene åpne for de små skilt-merkede stiene som fører inn i skogkanten mellom hyttefeltet og elven; der får du noen av de fineste utsiktene mot fjellene rundt Sogndal. Gjemt dropp inn i skogen kan være minst like minneverdig som selve reisen.