Lokalbuss 452 Kallestad/Haganes – Tellnes skule

Når jeg setter meg inn i bussen tidlig en kald morgen, kjenner jeg lukten av nyvasket metall og varmt kaffe som følger med på setet ved vinduet. Turen mellom Kallestad snuplass og Tellnes skule byr på små hverdagsgleder jeg ofte ikke legger merke til hjemme. Jeg følger med på landskapet som sklir forbi – trærne langs veien peker som timeglasser mot skiftende tider, og jeg hører lyden av hjul som ruller jevnt over asfalten. Når vi passerer Kallestadhøgda, tar jeg et dultende øyeblikk for å nyte utsikten ned mot det åpne landskapet og de små husene som står som stille poster langs ruten.

Tilbake på setet følger jeg med på klokkeslett og livet som kommer og går i stoppene våre, og jeg blir minnet på at reisen også er en liten pult. På vei mot Tellnes skule er det alltid et eller annet som får meg til å stoppe opp: et barn som rekker ut hodet for å se hva som skjer ved Trengereidgard, eller et par som smiler til hverandre når bussen svinger forbi en av de grønne engene ved Skogsskiftet terminal. Det er de små øyeblikkene, de trygge rutene og den rolige rytmen i bussen, som gjør hverdagen litt lettere og dagen mer forutsigbar før jeg står klar ved døra til skolen på andre siden av kapittelet jeg skal inn i.